Dere kjenner meg ikke

Nei, dere gjør ikke det. Når folk ser meg, uansett hvor jeg går, får de fordommer. Det er greit, jeg fordømmer folk selv, det er menneskelig å vurdere andre. Gutter gjør det med andre gutter, og jenter med andre jenter. Vi sjekker ut konkurrentene, og blir da som regel forbanna om konkurrenten overgår oss selv. Men, jeg vil da påpeke noen ting med meg selv som ofte blir missforstått;

- Sminke. Jeg, som de fleste jenter gjør, bryr seg om hvordan de ser ut. Jeg vil si jeg bruker over gjennomsnittet av sminke, men jeg prøver alltid å ikke overdrive. Når de fleste ser meg tenker de antakelig "sminkedukke som ikke tenker på noe annet enn speil." Dette er feil, folkens, veldig feil. Jeg har min måte å føle meg bra på, jeg føler ikke at jeg overdriver i forhold til andre jenter jeg ser, med to tonn brunkrem i ansiktet og 1000 lag maskara, glitter over hele seg og klissete hår. Jeg har ikke skolder(veldig viktig :b), det er det styggeste som fins. Om du mener jeg overdriver, bruker du enten ingen sminke selv eller bare et par maskara-lag. Og kan generelt lite om sminke.

- Krangling. Jeg blir ofte omtalt som ei kranglekjerring. Og det er greit, jeg liker å lage bråk. Jeg liker å diskutere, det gir adrenalinkick. Men, jeg liker ikke å diskutere på feil grunnlag, eller av ingenting, jo mer engasjerte motargumentene er, jo morsommere er det. Jeg hater usakelighet, i sammenheng med diskusjon. Og, jeg blir ofte omtalt som en "tastaturkrangler." VEL, tenk dere om selv, går dere bort til noen og plutselig tar opp et emne, og begynner å diskutere høylytt? Nei. Om jeg irriterer meg over noe, og sitter på PCen, så skriver jeg det jo selvfølgelig ned. Og da starter automatisk en diskujon. Jeg har ingen problemer med å diskutere "face to face", og om du har noe å ta opp med meg, så ikke nøl et sekund, uavhengig om jeg er online eller står noen meter unna deg.

- Rykter. De fleste rykter om meg er usanne, og om du har noen å komme med; la meg få høre dem, det er bare bra.


Om dere har fordommer om meg, og synes jeg virker som ei sminkejente som ikke tenker på annet enn fest og rote med flest mulig; så har dere her er skriftlig bekreftelse på at den "ytre" siden lyver.

Dyreplageri

De menneskene jeg har minst respekt for, må være dyreplagere. Det er det verste jeg vet. Jeg fatter ikke, hvordan det er mulig å skade et dyr. Å skade et menneske, er faktisk forståelig fra min side, mennesker er noen utrolig selvopptatte, dumme og slemme skapninger. De skader andre rundt seg både fysisk og psykisk. Se hva vi har gjort med naturen og global oppvarming! Fortell meg, - hva har dyr gjort oss? Har de noen gang handlet i ondsinnet handling? Ikke faen! Rene instinkter handler de etter, og vil du vite enda en sannhet om dyr? Det eneste de vil er å gi oss kjærlighet. Kjærlighet til mennesket. Mennesket som skader og misshandler dyrene.

Jeg slår hardt ned på både testing, pels og eksperimentering av dyr. Jeg hater det så mye at jeg kan fly i filler om noen er uenig. Vi kan teste medisiner, sminke og andre egoistiske ting vi bruker på oss selv! Ikke at medisiner er egoistisk da, men likevel. Og når det kommer til pelsfarmer så er det virkelig det verste som finnes i hele verden. Å ha dyr sittende inne i et bittelite bur uten bunn, gå i sin egen avføring og ha et jævlig liv - for så å bli avlivet på en som oftest grusom måte så vi kan bære pelsen deres. Uansett hvor bra standard en pelsfarm har, så er jeg i mot det.

Kanskje noen blir forvirret av dette innlegget, fordi jeg ikke er i mot det å skyte dem. Dette er ikke dyrplageri, dette er naturlig. Avliving av dyr på en human og riktig måte er noe helt annet enn pelsfarmer o.l. Jeg kunne aldri skadet et dyr med vilje, skadeskyting inntreffer og det er helt forferdelig for både jeger og bytte, men det er måten man skaffer seg mat på. Jeg har ikke problemer med å avlive dyr, men å pine et dyr til døde fatter jeg virkelig ikke hvordan folk klarer. Å sitte igjen med det på samvittigheten, tror jeg hadde tatt livet av meg. Mitt poeng i dette innlegget, er at jeg ser så utrolig ned på folk som misshandler dyr. Hadde jeg vitnet til noen som skadet et dyr, feks å se en mann stå å slå en hund eller annet dyr i veikanten, hadde jeg grepet det første jeg fant og slått personen til døde eller skadet han alvorlig.


.. Hva mener du om dyreplageri?

Jeg? Blogge? Uhm.

Jeg føler ikke at jeg er helt den bloggetypen. Jeg er ikke akkuratt født med en journalis i magen. Men jeg tenkte å prøve det ut. Ikke det at jeg tror noen vil lese det, men jeg får bare more meg selv.

Jeg har mye å si og mange meninger, men jeg har ikke akkuratt skrive-talentet. Egentlig har jeg ikke tid til å blogge en gang. Er opptatt med skole, lekser, hund, og prøve å ha et sosialt liv. Men jeg er så lei av nettby. Og facebook? Det har jeg ikke skjønt engang. Og jeg tenkte at blogging virket ganske gøy. Bare skrive noe du har lyst til, følelser, hva du vil, når som helst. Mitt mål med denne bloggen er ikke å få en 6'er i norsk, men å ha et kult design med mange gøye bilder, som jeg håper du kan kose deg med.

Jeg har lest på ganske mange blogger at de skriver innlegg når man kjeder seg. Det har jeg tenkt å begynne med. Før brukte jeg tiden min når jeg kjedet meg, ved å sminke og ta bilder av meg selv. Skarpe, fargerike og fine bilder. Men det passer vel kanskje her? Jeg elsker vertfal blogger proppet med fine, skarpe, fargerike bilder. Bilder som det ser ut som en fotograf har tatt. Jeg elsker fine bilder. Vil virkelig bli god på det.

.. Denne planen, gikk ikke akkurat helt som den skulle. Er falt helt ut av blogginga, men skal prøve så fort som mulig og oppdatere tingene. Men, det vil nok ikke komme i den rekkefølegen det skulle kommet i. :-)

Nyt resten av helga!

Første sprøyte er tatt

Jess, jess. Som dere sikkert vet, så har jeg innmari sprøyteskrekk. Jeg klarer ikke tenke tanken uten å bli kvalm. Men, i dag var det nemlig annerledles. Sånn som jeg ser på det, har jeg ikke fått tid til å grue meg, så alt gikk veldig fint. Det var liksom "test-sprøyta" om vi tåler hestesprøyta. Uhm, jeg trodde ikke den kom til å gjøre så veldig vondt, men herregud. Jeg syntes den var veldig vond jeg -_- Nå er jeg tross alt nokså pysete når det gjelder sprøyter, men denne, æsj. Den sveeeeei veldig. :-s Men, deilig at det bare er hestesprøyta igjen.

Skadet etter kamp mot kvinestal

I går var det kamp mot kvinestal, og jeg skulle endelig spille. Strekken i låret var borte og jeg kunne begynne igjen. Jeg skulle prøve meg på midtback, og gledet meg faktisk veldig. Men, jeg var samtidig veldig nervøs. Vi hadde spilt i 10 min av første omgang (ellerns) også gjett hva som skjedde? Joda, motstanderen på det andre laget klarte å løpe i beina mine. Og, jeg må bare legge til det at SÅ mye smerte, har jeg virkelig aldri hatt. Jeg klarte ikke gå ut av banen så dommeren måtte bære meg ut ("uhm, hmrm, jippi?") I alle fall, klarte jo tross alt ikke gå, så når jeg kom hjem gikk jeg i grunnen å la meg fordi jeg hadde så mye smerte. Også, da jeg stod opp i dag tidlig, var det fortsatt haugevis med smerter, så vi dro til legevakta. Da jeg hadde tatt bilder av foten/ankelen og skulle til bake til kontoret fikk jeg beskjed om at jeg hadde vært kjempeheldig for at det ikke hadde skjedd noe mer. Jeg er lykkelig, jeg brakk heldigvis ikke noe. Var bare noen sener som hadde slitt. Så egentlig kan jeg ikke trene på kjempelenge :-/ Og mest sansyligvis kan jeg heller ikke være med å spille kamp mot greipstad til neste tirsdag. Men, jeg håper så absolutt på det beste! :-)

Nyttårsaften - med jentene!

Her kommer det noen bilder i fra nyttårsaften :-)
Jeg koste meg virkelig, jenter. Og, dere betyr alle kjempemye for meg!

Om kjærlighet - og det å elske.

I dag vil jeg ta opp et av de vanskeligste tema å bli klok på; Kjærligheten, og det å elske.
Dette vanskelige ord, som vi alle tror vi vet hva er, men som så mange av oss sliter med. Først av alt vil jeg gjerne fastslå følgende fakta; Å elske er risikabelt - og kjærligheten er full av feller. Når den manifesterer seg, ser vi bare lyset den utstråler, men ikke skyggene den skaper. Og den som elsker må også lære seg å miste og å lære å finne seg selv igjen. Dette høres jo veldig dramatisk ut. Men ingenting gjør så godt som å elske og bli elsket igjen, og ingenting er så vondt som å elske og miste den man elsker.

Vi har alle opplevd smerte i forhold til det å elske. Og fordi vi har hatt det vondt, føler vi at universet omkring oss ikke vil oss vel. Vi har alle minst en gang forsøkt å elske av hele vårt hjerte, og om kjærligheten tar slutt sitter vi igjen med følelsen av å bli tråkket på, at vi blir forrådt. Vi har lært at gud er kjærlighet. Men hvorfor bryr han seg da ikke mer om følelsene mine? Gud er kanskje kjærlighet, men det er desverre ikke gud som forstår den best.

Det er lett å miste kjærligheten. Etter som forelskelsen går over, og dagliglivet tar kontrollen over oss igjen, kommer sakte angsten, usikkerheten og uviljen mot å gripe det mirakuløse. For i morgen kan alt ta slutt, og vi sitter igjen med smerten.

Den er som et terningsspill. Det blir kaster en terning, og ingen spør oss om vi vil være med på leken eller ei. Terningene bryr seg ikke om du forlater en mann eller kvinne, et hus, et arbeid, eller en hel drøm. Terningene gir blanke i det faktum at du har et liv der hver ting har sin plass, og at ethvert ønske kan bli virkeliggjort gjennom arbeid og utholdenhet. De tar ikke hensyn til våre planer og våre håp; et eller annet sted der ute i universet kastes det terning – og du blir valgt. Fra da av er det å vinne eller tape et spørsmål om tilfeldigheter.

Heldigvis så opplever mange at vinden så langt har blåst i deres retning. Men husk at vindene er like lunefulle som været. Kjærligheten må pleies og den må kjempes for. Hvert år, hver måned, ja hver dag om en skal være så heldig å få fortsette å ha sin 'kjære' ved sin side.

- Og det er derfor bedre å tape noen slag i kampen for sine drømmer og sin kjærlighet, enn å bli beseiret uten en gang å vite hvorfor du slåss.

Dette ble en veldig lang blogg, men jeg vil gjerne komme med et lite ord til slutt i forhold til disse alvorlige betraktningene om spørsmål i vår tilværelse, altså det å elske: Husk at som oftest går alltid de nærmeste sammen for å hjelpe oss å slåss for drømmene våre, samme hvor tåpelige de kan virke.

Du vet selv hva som skal til for å få oppfylt DIN drøm. Nettopp fordi de er våre drømmer, og det er bare vi som vet hva det koster oss å drømme dem.