fredag 2. januar 2009

Om kjærlighet - og det å elske.


I dag vil jeg ta opp et av de vanskeligste tema å bli klok på; Kjærligheten, og det å elske.
Dette vanskelige ord, som vi alle tror vi vet hva er, men som så mange av oss sliter med. Først av alt vil jeg gjerne fastslå følgende fakta; Å elske er risikabelt - og kjærligheten er full av feller. Når den manifesterer seg, ser vi bare lyset den utstråler, men ikke skyggene den skaper. Og den som elsker må også lære seg å miste og å lære å finne seg selv igjen. Dette høres jo veldig dramatisk ut. Men ingenting gjør så godt som å elske og bli elsket igjen, og ingenting er så vondt som å elske og miste den man elsker.

Vi har alle opplevd smerte i forhold til det å elske. Og fordi vi har hatt det vondt, føler vi at universet omkring oss ikke vil oss vel. Vi har alle minst en gang forsøkt å elske av hele vårt hjerte, og om kjærligheten tar slutt sitter vi igjen med følelsen av å bli tråkket på, at vi blir forrådt. Vi har lært at gud er kjærlighet. Men hvorfor bryr han seg da ikke mer om følelsene mine? Gud er kanskje kjærlighet, men det er desverre ikke gud som forstår den best.

Det er lett å miste kjærligheten. Etter som forelskelsen går over, og dagliglivet tar kontrollen over oss igjen, kommer sakte angsten, usikkerheten og uviljen mot å gripe det mirakuløse. For i morgen kan alt ta slutt, og vi sitter igjen med smerten.

Den er som et terningsspill. Det blir kaster en terning, og ingen spør oss om vi vil være med på leken eller ei. Terningene bryr seg ikke om du forlater en mann eller kvinne, et hus, et arbeid, eller en hel drøm. Terningene gir blanke i det faktum at du har et liv der hver ting har sin plass, og at ethvert ønske kan bli virkeliggjort gjennom arbeid og utholdenhet. De tar ikke hensyn til våre planer og våre håp; et eller annet sted der ute i universet kastes det terning – og du blir valgt. Fra da av er det å vinne eller tape et spørsmål om tilfeldigheter.

Heldigvis så opplever mange at vinden så langt har blåst i deres retning. Men husk at vindene er like lunefulle som været. Kjærligheten pleies og den må kjempes for. Hvert år, hver måned, ja hver dag om en skal være så heldig å få fortsette å ha sin 'kjære' ved sin side.

- Og det er derfor bedre å tape noen slag i kampen for sine drømmer og sin kjærlighet, enn å bli beseiret uten en gang å vite hvorfor du slåss.
Dette ble en veldig lang blogg, men jeg vil gjerne komme med et lite ord til slutt i forhold til disse alvorlige betraktningene om spørsmål i vår tilværelse, altså det å elske: Husk at som oftest går alltid de nærmeste sammen for å hjelpe oss å slåss for drømmene våre, samme hvor tåpelige de kan virke.

Du vet selv hva som skal til for å få oppfylt DIN drøm. Nettopp fordi de er våre drømmer, og det er bare vi som vet hva det koster oss å drømme dem.

1 kommentar: