Første sprøyte er tatt

Jess, jess. Som dere sikkert vet, så har jeg innmari sprøyteskrekk. Jeg klarer ikke tenke tanken uten å bli kvalm. Men, i dag var det nemlig annerledles. Sånn som jeg ser på det, har jeg ikke fått tid til å grue meg, så alt gikk veldig fint. Det var liksom "test-sprøyta" om vi tåler hestesprøyta. Uhm, jeg trodde ikke den kom til å gjøre så veldig vondt, men herregud. Jeg syntes den var veldig vond jeg -_- Nå er jeg tross alt nokså pysete når det gjelder sprøyter, men denne, æsj. Den sveeeeei veldig. :-s Men, deilig at det bare er hestesprøyta igjen.

Skadet etter kamp mot kvinestal

I går var det kamp mot kvinestal, og jeg skulle endelig spille. Strekken i låret var borte og jeg kunne begynne igjen. Jeg skulle prøve meg på midtback, og gledet meg faktisk veldig. Men, jeg var samtidig veldig nervøs. Vi hadde spilt i 10 min av første omgang (ellerns) også gjett hva som skjedde? Joda, motstanderen på det andre laget klarte å løpe i beina mine. Og, jeg må bare legge til det at SÅ mye smerte, har jeg virkelig aldri hatt. Jeg klarte ikke gå ut av banen så dommeren måtte bære meg ut ("uhm, hmrm, jippi?") I alle fall, klarte jo tross alt ikke gå, så når jeg kom hjem gikk jeg i grunnen å la meg fordi jeg hadde så mye smerte. Også, da jeg stod opp i dag tidlig, var det fortsatt haugevis med smerter, så vi dro til legevakta. Da jeg hadde tatt bilder av foten/ankelen og skulle til bake til kontoret fikk jeg beskjed om at jeg hadde vært kjempeheldig for at det ikke hadde skjedd noe mer. Jeg er lykkelig, jeg brakk heldigvis ikke noe. Var bare noen sener som hadde slitt. Så egentlig kan jeg ikke trene på kjempelenge :-/ Og mest sansyligvis kan jeg heller ikke være med å spille kamp mot greipstad til neste tirsdag. Men, jeg håper så absolutt på det beste! :-)

Nyttårsaften - med jentene!

Her kommer det noen bilder i fra nyttårsaften :-)
Jeg koste meg virkelig, jenter. Og, dere betyr alle kjempemye for meg!

Om kjærlighet - og det å elske.

I dag vil jeg ta opp et av de vanskeligste tema å bli klok på; Kjærligheten, og det å elske.
Dette vanskelige ord, som vi alle tror vi vet hva er, men som så mange av oss sliter med. Først av alt vil jeg gjerne fastslå følgende fakta; Å elske er risikabelt - og kjærligheten er full av feller. Når den manifesterer seg, ser vi bare lyset den utstråler, men ikke skyggene den skaper. Og den som elsker må også lære seg å miste og å lære å finne seg selv igjen. Dette høres jo veldig dramatisk ut. Men ingenting gjør så godt som å elske og bli elsket igjen, og ingenting er så vondt som å elske og miste den man elsker.

Vi har alle opplevd smerte i forhold til det å elske. Og fordi vi har hatt det vondt, føler vi at universet omkring oss ikke vil oss vel. Vi har alle minst en gang forsøkt å elske av hele vårt hjerte, og om kjærligheten tar slutt sitter vi igjen med følelsen av å bli tråkket på, at vi blir forrådt. Vi har lært at gud er kjærlighet. Men hvorfor bryr han seg da ikke mer om følelsene mine? Gud er kanskje kjærlighet, men det er desverre ikke gud som forstår den best.

Det er lett å miste kjærligheten. Etter som forelskelsen går over, og dagliglivet tar kontrollen over oss igjen, kommer sakte angsten, usikkerheten og uviljen mot å gripe det mirakuløse. For i morgen kan alt ta slutt, og vi sitter igjen med smerten.

Den er som et terningsspill. Det blir kaster en terning, og ingen spør oss om vi vil være med på leken eller ei. Terningene bryr seg ikke om du forlater en mann eller kvinne, et hus, et arbeid, eller en hel drøm. Terningene gir blanke i det faktum at du har et liv der hver ting har sin plass, og at ethvert ønske kan bli virkeliggjort gjennom arbeid og utholdenhet. De tar ikke hensyn til våre planer og våre håp; et eller annet sted der ute i universet kastes det terning – og du blir valgt. Fra da av er det å vinne eller tape et spørsmål om tilfeldigheter.

Heldigvis så opplever mange at vinden så langt har blåst i deres retning. Men husk at vindene er like lunefulle som været. Kjærligheten må pleies og den må kjempes for. Hvert år, hver måned, ja hver dag om en skal være så heldig å få fortsette å ha sin 'kjære' ved sin side.

- Og det er derfor bedre å tape noen slag i kampen for sine drømmer og sin kjærlighet, enn å bli beseiret uten en gang å vite hvorfor du slåss.

Dette ble en veldig lang blogg, men jeg vil gjerne komme med et lite ord til slutt i forhold til disse alvorlige betraktningene om spørsmål i vår tilværelse, altså det å elske: Husk at som oftest går alltid de nærmeste sammen for å hjelpe oss å slåss for drømmene våre, samme hvor tåpelige de kan virke.

Du vet selv hva som skal til for å få oppfylt DIN drøm. Nettopp fordi de er våre drømmer, og det er bare vi som vet hva det koster oss å drømme dem.