BESTEVENNER FOR ALLTID, SA DU?

Til deg, som en gang var min aller beste venn.

~ ~ ~

Hvorfor skal alt være så innvikla og komplisert? Hvorfor kan ikke alt bare være enkelt og sånn som det en gang var? Hvorfor kan vi ikke snakke sammen som vi en gang gjorde? Du var jo den beste vennen i hele verden. Det var ikke en ting jeg ikke kunne si til deg. Enten det var trist eller verdens beste nyheter, så satt du alltid i grunne klar og venta, enda du egentlig visste hva alt dreide seg om før jeg åpnet munnen. Du leste meg som ei bok, og det største savnet nå er å ikke kunne kalle deg "min bestevenn". Jeg har alltid vært stolt over å ha ei jente som deg, men før jeg visste ordet av det var det ikke oss lengre. Hadde jeg visst at jeg ville skli bort i fra deg på den måten vi har gjort nå, ville jeg aldri byttet skole. Ville aldri gått en dag uten deg om jeg visste det kom til å ende slik det er nå.

- Jeg husker de lange kveldene, da vi satt å så på film. Bare du og jeg, og vi trengte ikke å si noe i det hele tatt. Vi flirte av de samme tingene, og skvatt som regel av det samme når vi tok motet i oss å skulle se grøssere langt utpå natta. De lange sommerkveldene, alle forelskelsene og ikke minst tilliten jeg hadde til deg.

En venn som en gang visste alt om meg, alt som går ann å vite. En jeg delte alt med, ble plutselig borte.

Nå vet jeg omtrent ingenting om deg, hører bare ryktene og tror det verste om deg. Vi er som to helt ukjente personer for hverandre. Jeg savner tiden som var, og ikke minst jeg savner deg. Jeg vet at uansett hva jeg gjør eller prøver vil det aldri bli som det en gang var. Men jeg kan vel alikavell håpe at du forstår at jeg virkelig savner deg.

Vi hadde vel en gang et løfte som sa at vi alltid skulle holde sammen. Uansett hva som skjedde skulle det være oss to. Jeg vil for det første bare takke for de helt fantastiske 3 årene jeg hadde sammen med deg, og når det er sagt har jeg aldri møtt ei jente som deg. Du var som ei søster for meg, vi var så like! Vi kranglet som søstre, vi snakket sammen som søstre og vi forstod hverandre som søstre. Vår intense og perverse humor, er noe av det jeg sitter igjen med og ler og ler og ler. Tenk tilbake da, tenk på alle de minnene våre! Det jeg har igjen er bildene, og det er bilder som vil være gull verdt helt til det uendelige.

Jeg savner deg virkelig, og jeg glemmer deg aldri, 'bestevenn'.

- Din frida.

~ ~ ~