BESTEVENNER FOR ALLTID, SA DU?

Til deg, som en gang var min aller beste venn.

~ ~ ~

Hvorfor skal alt være så innvikla og komplisert? Hvorfor kan ikke alt bare være enkelt og sånn som det en gang var? Hvorfor kan vi ikke snakke sammen som vi en gang gjorde? Du var jo den beste vennen i hele verden. Det var ikke en ting jeg ikke kunne si til deg. Enten det var trist eller verdens beste nyheter, så satt du alltid i grunne klar og venta, enda du egentlig visste hva alt dreide seg om før jeg åpnet munnen. Du leste meg som ei bok, og det største savnet nå er å ikke kunne kalle deg "min bestevenn". Jeg har alltid vært stolt over å ha ei jente som deg, men før jeg visste ordet av det var det ikke oss lengre. Hadde jeg visst at jeg ville skli bort i fra deg på den måten vi har gjort nå, ville jeg aldri byttet skole. Ville aldri gått en dag uten deg om jeg visste det kom til å ende slik det er nå.

- Jeg husker de lange kveldene, da vi satt å så på film. Bare du og jeg, og vi trengte ikke å si noe i det hele tatt. Vi flirte av de samme tingene, og skvatt som regel av det samme når vi tok motet i oss å skulle se grøssere langt utpå natta. De lange sommerkveldene, alle forelskelsene og ikke minst tilliten jeg hadde til deg.

En venn som en gang visste alt om meg, alt som går ann å vite. En jeg delte alt med, ble plutselig borte.

Nå vet jeg omtrent ingenting om deg, hører bare ryktene og tror det verste om deg. Vi er som to helt ukjente personer for hverandre. Jeg savner tiden som var, og ikke minst jeg savner deg. Jeg vet at uansett hva jeg gjør eller prøver vil det aldri bli som det en gang var. Men jeg kan vel alikavell håpe at du forstår at jeg virkelig savner deg.

Vi hadde vel en gang et løfte som sa at vi alltid skulle holde sammen. Uansett hva som skjedde skulle det være oss to. Jeg vil for det første bare takke for de helt fantastiske 3 årene jeg hadde sammen med deg, og når det er sagt har jeg aldri møtt ei jente som deg. Du var som ei søster for meg, vi var så like! Vi kranglet som søstre, vi snakket sammen som søstre og vi forstod hverandre som søstre. Vår intense og perverse humor, er noe av det jeg sitter igjen med og ler og ler og ler. Tenk tilbake da, tenk på alle de minnene våre! Det jeg har igjen er bildene, og det er bilder som vil være gull verdt helt til det uendelige.

Jeg savner deg virkelig, og jeg glemmer deg aldri, 'bestevenn'.

- Din frida.

~ ~ ~

WITH OR WITHOUT YOU?

~ ~ ~

~ ~ ~

SKJULT

- Kai Koss (KK), vender motvillig tilbake til hjemstedet sitt 19 år etter at han rømte fra sin grusomme mor. Moren er død, og KK har arvet det nå forfalne huset han vokste opp i. Han ønsker bare å gjøre opp boet og forlate stedet. Men med arven følger en rekke mørke hemmeligheter.

~ ~ ~

.. Jeg må jo bare begynne med at jeg holdt på å tisse på meg. Jeg syntes filmen var dritskummel. Jeg har aldri hatt noen problemer med å se skumle filmer, det har alltid vært et høydepunkt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få utrykket meg, men den var dritskummel. Det begynte liksom fra første scene.

Spør du meg var filmen litt merkelig, og veldig vanskelig å forstå. Jeg skjønte liksom pointed når jeg var kommet ut av kinoen 10 minutter etterpå. (det sier litt, hm, ikke vel?)

Jeg anbefaler filmen for dere som liker grøssere. Ikke fordi filmen var så veldig bra, det syntes jeg ikke. Manuset må vel diskuteres og sånt. Og jeg ville sagt at Kristoffer Joner var den største delen for at filmen faktisk ble så skummel som den ble.

~ ~ ~

Vi blogges, vettdu!

WHAT, WHAT, WHAT?

girlz, just want to have fun!

~ ~ ~

~ ~ ~

Vi blogges?

YOU ARE SELFISH!

How is it that you can look at us and only see you

You can look at one but, never would you ever see two

You can live a lie and never be true

It's so funny now, how completely i can see you

__________________________________________

PS: legger ikke ut sangen og et stykke av teksten fordi jeg syntes den er innmari kul. Denne gangen retter jeg det mot en gutt som jeg syntes er blitt en idiot. Bokstavelig talt en innmari stor idiot som kun tenker på seg selv.. Fra å gå til å være den gutten som tenkte på alt og alle, han som ikke snakket stygt om noen og hatet å krangle til å være en gutt som kun tenker på seg selv, hva som er best for han, snakker drit om folk omtrent 24/7 og ikke sist men minst legger opp til et par krangler og diskusjoner hver eneste dag.

.. Christopher krohn, hvor er du egentlig blitt av? Jeg savner deg virkelig. :'/

.. Vi blogges!

.. ONE DAY?

~ ~ ~ ~

~ ~ ~ ~

one day you're gonna look back and say; damn, that girl really loved me!

~ ~ ~ ~

~ ~ ~ ~

FØLELSER OG FORELSKELSE?

Det er rart hvordan følelser og forelskelse kan gjøre at du ser noe som ikke eksisterer. Du kan få følelser for en person du selv innerst inne vet det aldri kan fungere med. Du vet det er feil, men likevell klarer du ikke innse det. Du lager et eget bilde av han inni hodet ditt. Han blir kjekkere enn i virkeligheten, snillere, flinkere og mer hjelpsom. Han blir rett og slett perfekt!

Det er ikke før du har blitt lei, eller såret du ser hvor tullete alt sammen var. De boblene følelsene som gjorde at han virket perfekt forsvinner og du sitter igjen og undres hvordan alt engang kunne føles så riktig. Kanskje forelskelsen fikk deg til å glemme at han var egositisk og selvsentrert? Kanskje han var lat og giddalaus? Det blir tydelig i ettertid. Men hvordan kan det ha seg at følelser kan være så sterke at slike ting helt forsvinner i forelskelsesrusen? Kanskje er han mange år eldre enn deg og på en helt annen fase i livet? Kanskje dere har grunnleggende ulike meninger om hva som egentlig er viktig? Kanskje han er for glad i seg selv til å ofre noe som helst for din del?
.. Der og da, mens forelskelsen blomstrer, ser man ikke sånt. I ettertid er det så åpenlyst at du får lyst til å skrike, hyle og gjemme deg bort.
Hvordan kan en enkelt følelse ha så mye å si på hva en får med seg og hvordan en opplever ting?